"Det er typisk norsk å være god", sa landsmoderen i sin nyttårstale i 1992. Joda. Vi er flinke til mye. Vi har flinke sportsutøvere i masse idretter, vi er veldig flinke til å late som at vi gjør det bedre enn vi egentlig gjør i Melodi Grand Prix og vi elsker å framheve hvor nøysomme (matpakke med brunost), folkelige (lusekofte og topplue, gjerne rød) og tolerante vi er (jeg møtte en hyggelig homo/same/neger/muslim en gang...). Noe av det som det virker som om vi er best til er dog å KLAGE. Det klages over været (OK, jeg bor i Trondheim, jeg ser poenget), det klages over partiske fotballdommere og sutrete langrennssvensker og en lang rekke andre ting. Og ikke minst klages det over prisene på den hellige treenigheten bensin, alkohol og tobakk. Ad nauseam. Sist i dag i Adressa. Bensinprisen er oppe i 14,20 PER LITER! Stopp pressen! Vi går konkurs! Eller kanskje ikke.
For to dager siden kom jeg hjem fra 3 uker på Filippinene. En av de tingene jeg prøver å legge merke til når jeg er ute og reiser er bensinprisen (Big Mac indeksen funker dårlig når jeg gjør mitt ytterste for å unngå McD. Bensinstasjoner passerer man til stadighet.) Der lå liteprisen på bensin rundt 60 peso. Per i dag er det ca 7,75NOK, altså nesten halv pris av her. VI FLÅS!! Eller?? Så var det det der med lønnsnivå da. Skal man se på penger ut må man jo også ta med penger inn. I Cebu lå vanlig begynnerlønn på de dårligst betalte fastfoodstedene etc rundt 5000 peso/mnd (645NOK). Et kjapt søk på NAV sier meg at begynnerlønna på McDonalds for arbeidstakere over 20 år er 134,99/time. Dvs ca 20K/mnd. Ca 30 ganger mere mao. Ring meg den den dagen besinprisen tipper 230kr/l...
Egentlig er det veldig talende at nordmenn stort sett kun klager over den hellige treenigheten. Man har tydeligvis ikke noe viktigere å klage over eller ønske å forbedre?
onsdag 30. mars 2011
tirsdag 29. mars 2011
Borte bra men hjemme best
Hjemme igjen. Pus er henta fra feriekolonien og familien er endelig samla igjen. Gøy å være på tur, men fyttirakkern så godt å sitte i sin egen sofa med en sovende pusekatt ved beina :-)
torsdag 10. mars 2011
På tur til Filippinene - reisen dit
Så var vi endelig i gang. Etter bare å hatt galopperende reisefeber i nesten 7 måneder er vi endelig framme i Cebu.
Turen starta med at vekkerklokka ringte 0300 på tirsdag. 03! 00! Skulle ikke vært lov! Men vil man med tidligflyet til Amsterdam har man egentlig ikke så mye valg. Takke fanden til den som oppfant flytaxi. Framme på Schiphol hadde vi drøye 4t å ta livet av før neste runde med pass, security og innsjekk starta. Stoooort fly. 777-200ER for å være helt nøyaktig. Med plass til over 300 passasjerer. Og selvfølgelig måtte 4 av de i vår umiddelbare nærhet bestå av 3 babyer og en 2-åring (sånn ca, noen ekspert på alderssetting av unger har jeg aldri vært). Oh joy! Jeg sverger, unger er litt som bikkjer. Begynner en å bjeffe (grine) så hiver de andre seg med, bare sånn fordi.
Flymat. Bare ordet får det egentlig litt til å grøsse i meg. Men heldigvis, takket være en "smule" nysgjerrighet, masse reisefeber og endel googling kom jeg over at KLM tilbyr A la carte dining. Beklager crappy bilder, men HTC tar i utgangspunktet ikke bra bilder og det er i en flycabin.
Mats sin mat. Indonesisk rijstaffel. Synes nok ikke, men besto av kyllingsate, biffgryte, en blanding av revet gulrot og daikon(?, hvitt var det i alle fall) sammen stekt egg og en agurksalat med soya og chili. Til dessert var det noe de kalte "Spekkoek". Du ser den nede til venstre. Smakte egentlig litt som ekstra-fluffy pepperkakedeig. Jepp, jeg smakte på alt sammen (er man på tur med Eva kan man bare drømme om å få ha maten sin i fred ;-) ) og det var absolutt spiselig. Biffkjøttet var faktisk mørt!
Min middag. Japanese delight. Øverst er det kylling i en saus med soya og endel uidentifisert. Lurer på om det må ha vært noe dashi oppi der, for det var veldig umami smak. Godt var det okke som. Under rundstykket lå det opprinnelig 2 makiruller. Når bildet ble tatt hadde disse forsvunnet på "mystisk" vis... Til venstre i midten en agurk og seaweed salat. (Kjører nynorsk her. Seaweed salat høres bare bedre ut enn tang-og-tare-salat). Nederst var det en kald nudelsalat med røkt laks. Denne var det eneste jeg ikke spiste opp. Ikke noe å si på smaken, men det var mere konsistensen jeg ikke helt likte.
Så kom jeg til å kaste et blikk ut av vinduet
Det der er noen helt ville sandstrender ytters på kysten av Estland. (OK, mulig det er Latvia. Ingen hadde tegna opp landegrensene nøyaktig der ;-) ) Dit vil jeg en sommer!!! Milevis med kritthvite sandstrender.
Så var det å prøve å få seg noen timers søvn. Gikk greit for meg, Mats sleit litt mere. Men til frokost fikk vi servert disse
Jeg hadde nevnt før middag at vi feira 3-års dag den dagen, og spurt om de hadde noe sprudlevin ombord. Hyggelige damen lovte at det skulle hun ordne. Ble litt glemt i middagsstresset, men til frokost kom det! Fin start på dagen spør du meg.
Turen starta med at vekkerklokka ringte 0300 på tirsdag. 03! 00! Skulle ikke vært lov! Men vil man med tidligflyet til Amsterdam har man egentlig ikke så mye valg. Takke fanden til den som oppfant flytaxi. Framme på Schiphol hadde vi drøye 4t å ta livet av før neste runde med pass, security og innsjekk starta. Stoooort fly. 777-200ER for å være helt nøyaktig. Med plass til over 300 passasjerer. Og selvfølgelig måtte 4 av de i vår umiddelbare nærhet bestå av 3 babyer og en 2-åring (sånn ca, noen ekspert på alderssetting av unger har jeg aldri vært). Oh joy! Jeg sverger, unger er litt som bikkjer. Begynner en å bjeffe (grine) så hiver de andre seg med, bare sånn fordi.
Flymat. Bare ordet får det egentlig litt til å grøsse i meg. Men heldigvis, takket være en "smule" nysgjerrighet, masse reisefeber og endel googling kom jeg over at KLM tilbyr A la carte dining. Beklager crappy bilder, men HTC tar i utgangspunktet ikke bra bilder og det er i en flycabin.
Mats sin mat. Indonesisk rijstaffel. Synes nok ikke, men besto av kyllingsate, biffgryte, en blanding av revet gulrot og daikon(?, hvitt var det i alle fall) sammen stekt egg og en agurksalat med soya og chili. Til dessert var det noe de kalte "Spekkoek". Du ser den nede til venstre. Smakte egentlig litt som ekstra-fluffy pepperkakedeig. Jepp, jeg smakte på alt sammen (er man på tur med Eva kan man bare drømme om å få ha maten sin i fred ;-) ) og det var absolutt spiselig. Biffkjøttet var faktisk mørt!
Min middag. Japanese delight. Øverst er det kylling i en saus med soya og endel uidentifisert. Lurer på om det må ha vært noe dashi oppi der, for det var veldig umami smak. Godt var det okke som. Under rundstykket lå det opprinnelig 2 makiruller. Når bildet ble tatt hadde disse forsvunnet på "mystisk" vis... Til venstre i midten en agurk og seaweed salat. (Kjører nynorsk her. Seaweed salat høres bare bedre ut enn tang-og-tare-salat). Nederst var det en kald nudelsalat med røkt laks. Denne var det eneste jeg ikke spiste opp. Ikke noe å si på smaken, men det var mere konsistensen jeg ikke helt likte.
Så kom jeg til å kaste et blikk ut av vinduet
Det der er noen helt ville sandstrender ytters på kysten av Estland. (OK, mulig det er Latvia. Ingen hadde tegna opp landegrensene nøyaktig der ;-) ) Dit vil jeg en sommer!!! Milevis med kritthvite sandstrender.
Så var det å prøve å få seg noen timers søvn. Gikk greit for meg, Mats sleit litt mere. Men til frokost fikk vi servert disse
Jeg hadde nevnt før middag at vi feira 3-års dag den dagen, og spurt om de hadde noe sprudlevin ombord. Hyggelige damen lovte at det skulle hun ordne. Ble litt glemt i middagsstresset, men til frokost kom det! Fin start på dagen spør du meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)